Så har dere noe å le av i alle fall.
Snakkes!

Selv lever jeg innenfor en slags subkultur hvor likestilling står såpass sterkt i fokus uansett hvilken relasjon det gjelder, at kvinnefrigjøring står som en naturlig del av et større frigjøringsprosjekt. Det hele handler om menneskets frigjøring. MENNESKET! Tidligere har bloggere som SerendipityCat (m. flere) skrevet om’ ekstrembarbie’ fenomentet Bratzdukker. Disse lekene er helt klart med på skape urealistiske og usunne kroppsidealer for kvinner. (På en eller annen måte minner de meg om de legendariske “My little pony” hestedukkene fra åttitallet. Dette bunner vel i det faktum at en “My little pony” er like langt fra en hest, som en Bratz dukke er fra ei dame. )

Tullenyhetsbryrået The Onion belyser problematikken rundt Bratzdukkene på en ny og frisk måte:

Bratz Dolls May Give Young Girls Unrealistic Expectations Of Head Size

Feminister! Dere kjemper en utrolig viktig kamp, på en front som ofte blir diskreditert og latterligjort.
Jeg lover å likestille etter beste evne i hverdagen, og ja, jeg kommer til å gå i 8. mai toget.

Foto: Kongsberg Defence and Aerospace AS

Den fredselskende nasjonalstaten Norge har blod på hendene. Nedenfor finner du en tabell sakset fra nettsiden NorWatch (takk for lånet). Dette “forsvars” materiellet eksporteres til NATOland, uten kontroll på hvor det måtte ende opp til slutt, hvilken konflikt det brukes i, og hvilke militære og sivile mål det måtte ramme. Mihoe skriver litt om denne problemstillingen i dag, og takk for det! Dette er en alt for lite eksponert blodflekk på den Norske samvittigheten.

Som dere klart kan se av tabellen er det snakk om enorme pengesummer her. Kan vi tillate at enkelte menneskers grådighet skal føre til død og fordervelse?

Jeg vil med dette oppfordre alle som anser seg selv som moralske mennesker,  som har mulighet til å organisere det eller  som har mulighet til å komme seg til denne fabrikken, om å så snart som mulig opprette en folkeblokkade eller lignende for å hindre  fabrikkens evne til til å fungere. Jeg vet ikke akkurat hvor den ligger, eller om det er strategisk mulig å gjennomføre, men det er verdt et forsøk! En ting er i alle fall sikkert, om man hadde dratt igang en slik aksjon ville det blitt mer enn nok ‘action’ for enhver som måtte ønske det.  Å se ordensmakten rydde en “sitt ned” aksjon er et utrolig skue. Noko for media? Uansett trenger vi flere måleretta og konstruktive direkte aksjoner her til lands. (Det hjelper  ikke å ta vinduene på salongen til Jan Thomas. Det hjelper ikke å kaste kinaputter på pansret politi.)

Dette legodemokratiet med fakkeltog makta ikke tar hensyn til fungerer desverre ikke.

“ TABELL: NORSK VÅPENEKSPORT og NORSK VÅPENEKSPORT TIL USA

Alle tall er oppgitt i millioner kroner. Norwatch har hentet tallene fra “Statistikkbanken” til Statistisk sentralbyrå. I parentes står prosenten som den enkelte våpenkategori utgjør av USA-eksporten samlet. Norge eksporterer også noen andre våpentyper til USA, blant annet sivile jaktgeværer, men tallene er så små at de ikke er tatt med i denne oversikten.

*) Mangelen på data skyldes at SSB endret kategoriseringen av våpentypene i 2002, og begynte å skille mellom deler til bomber/granater og selve bombene/granatene.

SSB-tallene for totaleksporten har et lite avvik dersom man legger sammen alle månedene eller dersom årstallet til SSB benyttes. For 2008 er forskjellen på 16,2 millioner kroner – 3.096,7 millioner (alle månedene sammenlagt) og 3.080,5 millioner (hele året). “

Så kom igjen, gjør noe konstruktivt. Blokker fabrikken!

Stat eller jord?

En del av argumentene som føres her og der i disse dager i forhold til Israel/Palestina konflikten hviler på retten til eget land. Israelerne refererer til jødenes lovede land slik det ble referert til i torahen, (som så langt jeg vet er rimelig sammenfallende med den kristne tradisjonens gamle testament.) Palestinerne, eller Araberne om du vil, viser til større arabisk befolkningstetthet, og britenes lovnader i forkant av Balfour-erklæringen Begge sider sier ganske enkelt at dette var vårt land, vi var her først, og derfor er det vår rett.

Jeg vil ikke gå inn på hvem som “egentlig” har rett til dette landet. Dette har sammenheng med at tanker om “opprinnelige” rettigheter til et landområde, basert på kulturelle eller etniske røtter ikke holder vann. Opp gjennom verdenshistorien har land blitt erobret og delt mellom forskjellige former for administrasjoner.  Nasjonalstater har så og si alltid blitt grunnlagt gjennom stormaktspolitikk og krig. Les historien om Europa etter den Franske revolusjon, eller historien om Afrika i kjølvannet av kolonialismen, og du burde se dette klart som dagen.

Grunnlaget er altså nasjonalistiske tanker, og nasjonalisme som teori holder ikke vann i det hele tatt.
Dette er et innlegg jeg gav i en engelskspråklig debatt med nasjonalisme som tema, og forklarer hva jeg mener om saken:

“I believe being Nationalistic is rather pointless for a number of reasons. A distinguishing feature of Nationalism seems to be a longing back to “the good old days” when the nation was more ore less homogenous culturally speaking. This is believed to give strength to the nation, hold it together and keeping it in a peaceful state. There exists, in other words, an implied goal of keeping “alien” elements out. Problem is; How does one define the moment in time when the nation as such was “real” or “clean”? Was it when one chief or another killed his enemies and declared his kingdom complete? If so, what about the ones beaten? Did they have any less right to the land the used to believe was theirs until the new boss strolled into town? It sounds to me like this kind of reasoning must rest on the assumption that the conquering part in a conflict actually has a moral right to what he can take by force.

This leaves us with two problems: Firstly, it must by logic be totally arbitrary when in history the Nation state was “complete” or “clean”. Immigration and emigration is a dynamic phenomenon at any given time, people move about and exchange cultural impulses. How is it possible to determine when in history the nation-state har received enough cultural import? When should it close the borders and isolate itself? I believe it is impossible to answer this question.
Secondly there is the problem we mentioned earlier, namely the right by force. As we asked earlier; can there be any justification for the existence of a nation state other than: “we conquered it, therefore we have the right to it.” Given this, it would be morally justifiable to take what you can, even to conquer foreign states! But this would violate that other states right to its own state sovereignity, which is a given premiss for Nationalism.
Thus it is a contradictory philosophy. It simply does not give any sense.”

Jeg har ikke tid til å oversette dette i dag, men de fleste av oss har vel sett nok dårlig TV til å takle litt engelsk.

Alle med Palestinaskjerf er terrorister?

Jeg har i det siste latt være å kommentere krigen i Palestina. Det har rett og slett vært for mye for meg. Jeg har vært så skummende forbanna, har ikke hatt ord. Nå skal man jo gjerne forsøke å komme med en balansert bilde, ikke se svarthvitt på saken, og ha i mente at konflikten har skurker på begge sider. Likevel finner jeg at balansen i dette tilfellet er så utrolig skjev at det blir vanskelig å gi en ufarget redegjørelse av det hele. Dette er ikke nøytralt, fordi konflikten ikke er balansert!

Bombingen fortsetter også i dag. Fosfor har blitt populært, da det brenner kjøtt bedre enn gammeldags Napalm. Mordbalansen er pr. i dag 770 mot 14!  Hva sier det om styrkebalansen i denne konflikten? Her bør man også ta med i beregningen at dette er de klart bekreftede tallene. I følge de to norske legene som har jobba i Gaza den siste tiden er det store problemer med å få folk til sykehusene, så vi kan regne med store mørketall her.

FNs sikkerhetsråd har omsider fått ut fingern og vedtatt en resolusjon med krav om øyeblikkelig våpenhvile. Dette til tross for at USA nektet å gi sin støtte. Kanskje ikke så rart, med tanke på disse to statenes nære allianse. USAnerne (bevisst ordkonstruksjon til fordel for resten av det Amerikanske kontinetet) presterer å forklare dette med forventninger til  (bløffen om) den Fransk-Egyptiske våpenhvileplanen, en forhandlinsplan som ikke inkluderer Hamas, og dermed bare kan sees som tåpeligheter. Hamas anerkjenner ikke forhandlinger over hodet på dem, forståelig nok. Det eneste som kan føre til en våpenhvile i følge dem, er en oppheving av blokaden. Israel på sin side nekter å forhandle med terrorister og gir dermed blanke. Kun en total stans i Kazzam-rakettangrepene kan føre til våpenhvile sier Israelske styresmakter. Jeg anerkjenner en generell rett til selvforsvar, også for Israelere. Om noen forsøker å ta livet av deg har du selvfølgelig rett til å forsvare deg. Dette er også reflektert gjennom nødvergeparagrafen i norsk og intenasjonalt lovverk. Dog sier nødvergeparagrafen at et forsvar ikke på noe tidspunkt må gå ut over det som er nødvendig for å avverge angrepet, hverken i styrke eller tid. Ser det ut som Israel nå forholder seg til slike rettningslinjer?

Nå er ikke Hamas akkurat greie folk. Ja, de er mer eller mindre fundamentalistiske Islamister, og nei, jeg liker ikke slike folk. Likevel må det sies at deres rolle i kampen mot okkupasjonen er berettiget. I følge FNs grenseplaner fra 1967 er det hevet over enhver tvil at Israel okkuperer store områder som IKKE TILHØRER DEM. Å nekte for dette er en defackto fornektelse av  FNs vedtak. Hvor tett skal det være lov til å bli? Motstandskamp ER legitimt, samma fan hva Hamas måtte mene om hvordan samfunnet burde styres. Ut over dette burde folk være klar over at Hamas kun er en av flere fraksjoner som kjemper side om side i frigjøringskampen. Polariseringen mellom IDF (Israeli Defense Force) og Hamas er en mediakonstruksjon som ikke holder vann dersom man bruker en halvtime på nettet. Dette er IKKE en krig mellom to likeverdige stridende parter. Dette bør folk begynne å fatte.

Gaza er verdens største interneringsleir, og har vært under total blokade i flere år nå. Sakte men sikkert har Israel skrudd til skruen. De har nektet dem tilgang på nødhjelp, mat og drivstoff. De har bombet dem jevnlig over flere år. Hver eneste gang en kazzamrakett har truffet et hus, skadet noen eller desverre drept noen, har IDF svart med kamphelikoptre, flybombing og lignende. Hamas dreper noen, men Israel dreper konsekvent mange fler. Hevn er ikke selvforsvar!

Både i Gaza, på vestbredden, og i Israel generelt har det vært allmenn praksis å sette opp gjerder, murer og kontrollpunkter. Rivning av bolighus og beslagleggelse av eiendom er vanlig og har blitt dokumentert gang på gang. Trakkaseringen av Palestinere har vært meget vanlig. Når ekstremistiske Zionister får seg til å tagge “Araberne til kasskammrene” vitner det om en historieløs heslighet langt over grensa til det kvalmende. Israel har etablert en Aparheidstat i ordets rette betydning.

Vi må bruke voldsom makt, sier Israelske styresmakter. Vi treffer sivile fordi Hamas bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold, sier de. Ja, slik er det, Hamas bruker sivile som skjold, det er godt dokumentert, men hva faen forventer man? Skulle Hamas legge seg til ute på et jorde og drive “konvensjonell” krigføring? De ville ha blitt utradert i løpet av minutter om de skulle fulgt en slik taktikk. Geriljakrig er en taktikk man tyr til når mulighetene for konvensjonellt forsvar ikke er mulig. Slik har det vært opp gjennom hele historien. Sivilbefolkninger som blir brutalt undertrykt vil bli militante og vil før eller siden forsvare seg. Hamas og de andre motstandsgruppene i Gaza er faktisk en integrert del av befolkningen. Derfor blir Israels krig uløselig knyttet til overgrepet mot sivilbefolkningen i Palestina. Angrepsmålene deres ER den palestinske sivilbefolkningen, ganske enkelt fordi det er befolkningen som gjør motstand.

En annen faktor er de gjentatte observasjonene av Israels gjentatte og fandenivolske brudd på “krigens regler”. Det er ikke til å unngå i en utradering av en sivil milits, men det gjør det ikke moralsk forsvarlig.

“Meanwhile, eyewitnesses have told the UN that about 30 Palestinians died earlier this week as Israeli forces shelled a house into which Israeli soldiers had previously moved about 100 people, half of them children. ” fra BBC news.

Israelske styresmakter har i dag gitt signaler om at bombingen av den FNdrevne skolen muligens var et feilgrep. En feilbombing! I motsetning til en “rett” bombing?!
Det er tydeligvis lett å gjøre feil. Talspersoner fra FN melder om et regelrett angrep mot en TYDELIG MERKET FN-konvoi. En hjelpearbeider ble skutt. Jeg var ikke klar over at “Hamasterrorister” bruker FNs hjelpearbeidere som menneskelige skjold altså!

Jeg kan ikke skrive mer. Det er så alt for mye å ta tak i, så mange overgrep og hesligheter at jeg, voksne mannen, får lyst til å gråte.  I forhold til lenker og referanser stoler jeg såpass på dere lesere at litt nettsurfing vil kunne bekrefte de fleste av påstandene mine om faktiske hendelser.  Nettet flyter jo over av info rundt dette nå om dagen.
Beklager virkelig at jeg ikke klarte å holde kjeft…

Her er noen trivelige bilder dere kan kose dere med, døm selv:

Jaktlaget på tur

Den Amerikanske passifisten og aktivisten Rachel Corrie viser motstand.

Hadde Corrie en Hamas-terrorist i lomma?

Forestill deg følelsen av å bli knust under beltene på en Bulldozer...

Hva kan jeg si?!

Er dette selvforsvar?!

(Se her, og her.)

Worsicht sauerkraut.

1. De Autonome, også kjent som Anarkistene skal selvfølgelig  ha julebord i år igjen, og jeg burde strengt tatt ha strøket skorte akkurat nå. Dette har vi planlagt i god tid. Allerede i Februar 08 fikk vi i gjennom allmøtet konsensus om at vi faktisk skulle ha julebordet.

2. I mars måned trådte arbeidsgruppa for julebordet sammen for første gang og innledet øyeblikkelig en tre timer lang debatt om hva slags møtestruktur vi skulle ha, hvorpå vi i etterkant ble nødt til å fastsette møtetidspunkter innunder saken “Diverse” på sakslista. Dette tok under en time.

3. Aprilmøtet ble kort og konsist, da de fleste var fyllesyke og vi ikke oppnådde korum, det vil si nok møtedeltagere til å erklære oss vedtaksdyktig. Vi gikk på pøbben i stedet.

4. Maimøtet ble avholdt som et allment forum midt under en punkrock festival. Diskusjonen ble langtrukken og givende, den handlet mest om hvordan man strategisk sett bør følge opp gateuro med fredelige demonstrasjoner og dermed ta kontroll over siuasjonen med fundament i bred folkestøtte. Det var en del bra konserter i år.

5. Junimøtet var det så varmt til oss at vi gikk utenfor og rydda i hagen istedet. Vi malte gjerdet og luket ugress. Naboene var heftig imponerte over teknikken hvor vi brente vekk ugresset i rennesteinen med en hjemmelaget flammekaster.

6. I Juli var jeg på sommerferie. Benyttet sjansen til å diskutere det konseptuelle og teoretiske rammeverket rundt idéen julebord med noen Tyske anarkister.  I tilegg brainstormet vi litt rundt servering og meny. Tyskerne ble veldig agressive i konfrontasjon med det tyske ordet for pølse, altså wurst. De ville helst ha turnips og løk. I alle fall måtte det bli en slags rotstuing. Tre av dem malte et banner med dette budskapet og la i vei for å okkupere grønnsaksdisken på det lokale stormarkedet.

7. Augustmøtet ble en farse, da vi for alvor dro igang menydiskusjonen her hjemme. Vi vedtok med konsensus at det måtte bli vegetarisk, fordi vi kjenner folk som har et nært forhold til kuer og kalkuner. Naboen til noen har en minigris som kjæledyr, så det virket absurd å spise ribbe. Doffen ville uansett ikke blitt til annet enn en mager tynn bit til hver.  Den tyske internasjonale representanten var med oss på videolink, og kunne fortelle om en aksjonsgruppe på vei til den norske ambasaden, med krav om at den norske kongen som nasjonalsymbol burde spise rotstuing på julaften, og deretter abdisere på nasjonal TV med betingelsen om at alle kaller han Harald heretter. Den tilreisende Blitzrepresentanten gjorde det klinkende klart at selv om man klarte å få gjennomslag for en slik aksjon, ville den tidligere kongen fortsatt bli nekta i døra på blitz. “En Harald er nok,” sa representanten. Vedtaket endte med nøttebiff (Anbefales) og potetstappe, for å vise solidaritet med våre venner i Tyskland.

8. Septembermøtet vedtok med konsensus at vi burde kjøpe inn servietter til julebordet. Det ble oppretta ei arbeidsgruppe for å organisere en støttekonsert til serviettene. For å rasjonalisere arbeidet vedtok vi at pappkrus også skal dekkes av dette overskuddet.

9. Oktobermøtet ble brukt til etterforskning rundt saken om støttekonsertpengene, som var forsvunnet. Etter noen timer fant vi dem i en serviettholder oppe på et skap.  I tillegg fant vi tyve spenn i en pappkopp.

10. Novembermøtet ble utsatt til desember fordi vi skulle ha demo.

11. Desembermøtet vedtok at julebordet bør avholdes uten maskering som finlandshetter og lignende. Dette vil gjøre det lettere å få i seg mat. Som kompensasjon ble det vedtatt fotoforbud, og sivilsnuten mister gratispasset sitt i år.

Så nå skal jeg pynte meg og pusse boots, for deretter å tilbringe kvelden med å kaste stein på venner og kjente. Etter desserten skal vi gå i demo rundt langbordet, og sette hale på snuten.  Dessuten tror jeg vi bør få på plass et hastevedtak som forbyr molotow coctails, dette som brannforebyggende tiltak.

Luke 12 i denne julekalenderen kommer muligens i etterkant at kalaset. Valget av 12 luker er helt og fullt mitt personlige ansvar. Det får holde å være selvironisk 12 ganger i løpet av en måned. Uansett er tradisjonen med å telle til 24 bare en statlig og borgerlig kulturell konstruksjon for å holde oss nede.

På samme måte som da du var barn og åpnet alle lukene på en gang, slik får du nå også hele julekalenderen på en gang!

Det smeller litt bedre på den måten.

Julestria er i gang, nå også for meg. Storparten av befolkningen har vel holdt på i et par måneder med nisser og griser og hjerter og ribbe og gaver og klær og advendtslys og kalendere. (Hurra for fandenivolske gramatikkfeil.)

Julehandelen har overlevde finanskrisa meldes det om på NA24.  Shopp så det svir! Tjohai!
Mammon er fortsatt mer Gud enn snekkern fra palestina og far hans.
Jeg blir som vanlig like irritert hvert år, og vurderer stadig å jobbe på kjøkkenet til kirkens folkekjøkken. Og det til tross for fundamentale metafysiske og ideologiske uenigheter mellom prestene og meg.  Kanskje blir det neste år, men jeg må nok besøke min mor også i år. Det er jo familiehøytiden må vite, min rolle er å spille Patriarken, så kanskje jeg skal dra med meg en lassis hjem til henne i stedet. Det må jo være mer hyggelig enn å sitte alene sammen og bli oppvartet av en sjelesørger som synes så synd på deg at han skriver overtid og åpner huset sitt.
Minner meg på en episode fra noen år tilbake da jeg kjørte taxi julehelga. Vi sto på bensinstasjon og prata skit slik drosjekuskene gjerne gjør mellom slagene. De tusen hjem var fylt av latter, sang, bønn og fyll, og her sto altså vi og frøys i slapset uttafor Statoil. Det er midt i mellom to rødprins og ei pølse at en av gammelkara får ideen om å kjøpe pizza til “gutta i skuret.” Som sagt, så gjort. Vi fant en ikke fullt så religiøs orientert Peppes Pizza restaurantsjef, opplyste om vår mellommenneskelige stunt, fikk rabatt og fresa i vei.  I det provisoriske skuret ved den nedlagte bussterminalen pleide de å sitte, gutta som hadde bytta ut rødbrus med rødsprit for mange år siden. Der satt de også denne kvelden. Det var godt og fint å være nissen på ordentlig. Pepperoni er bedre enn ribbe.

Den etter hvert så famøse skokasteren har fått seg litt førjulsjuling, og bli sannsylingvis sittende inne i noen år. Det er nemlig meget alvolig å fornærme et statsoverhode. Ville du krevd  flere års fengsel om noen hadde kasta ei sko på deg? Tenkte ikke det nei.
Hamas har avblåst våpenhvila og holder liv i salget av ulovlige pinneraketter også i år, mens mødre og barn sulter og dør i verdens største utendørs fengsel på gazastripa. Jeg støtter dem, bare så det er sagt.

Ikke alle trenger å forholde seg til gavestresset.
Vær så snill, kjøp litt mindre i år! Maan trenger ikke alle disse tingene, og forbruket må ned om vi har planer om å overleve som art i mer enn et par hundre år til.
Realitycheck folkens.

Men hva kan man forvente av mennesker som er så forvirra at de drar barskog inn i stua.

God jul, drikk med måte, ikke banke kone og barn, og ikke bli sur om du får sokker og såpe av tante Agda i år igen.

Rabalderet i Hellas fortsetter på femte dagen. I dag torsdag har det i formiddag vært en noe roligere stemning med spredte trefninger mellom demonstrasjoner og terrorpoliti, men det er ventet massive studentdemonstrsajoner senere i ettermiddag. Det begynner å komme tydelig fram at det er noe alvorlig galt i det greske samfunnet.

Onsdag gikk landets to største fagforeninger til generalstreik i protest mot uholdbare lønns og pensjonsordninger for grekere flest. Halve landets arbeidsstyrke ble altså tatt ut i streik, og det ble meldt om flere titalls tusen demonstranter på gatene. Generalstreiken har vært planlagt mange måneder i forveien, men man kan klart se synergieffektene mellom denne aksjonen og det som begynte som en protest mot politidrapet lørdag.

Hellas’ store økonomiske og sosiale problemer skyldes i stor grad militærdiktaturet som varte fra 1967-74. Man har aldri klart å bygge opp noe særlig grad av velferdsstat og sosiale sikkerhetsnett for befolkningen på grunn av dette. De siste års globale nyliberalistiske politiske-økonomiske trender har  i aller høyeste grad vært med på å vanskeliggjøre etableringen av velferdsstaten ytterligere.
Levekostnadene er veldig høye, og store deler av befolkningen sliter med å leve av lønna si.
“Min søster er uddannet arkitekt fra universitet og får fem euro i timen,” sier Greske Dimitris til det danke nettstedet Modkraft.dk. Det sies at en av fem grekere lever under fattigdomsgrensa!
Dette er selvfølgelig en medvirkende faktor til den voldsommen korrupsjonskulturen og blomstringen i det svarte markedet i Hellas. Når man ikke har penger til hus og mat blir det fort fristende å ty til svart arbeid og bestikkelser.
“Ifølge Dimitris er det særlige ved den generation af unge, der nu er gået på gaden, at de er den første generation, der kan se frem til at være ringere stillet end deres forældre. Selv med en universitetsuddannelse i ryggen har de fleste kun udsigt til dårligt betalt løsarbejde, måske kun arbejdsløshed. Med til at gøre situationen eksplosiv er også, at den græske middelklasse har fået det værre i løbet af det sidste årti.” Det går nedover med Hellas, og den pågående globale finanskrisen spiller sin rolle som mer bensin på bålet. Den greske opposisjonens krav om regjeringens avgang har sin rot i disse problemene. (Nå tror ikke jeg personlig at kommunistene har noe godt alternativ å komme med, historien har tydelig vist oss det, men det er en diskusjon for en annen gang.)

Terrorpoliti truer med våpen og fyrer av varselskudd under demonstrasjonene.

Som vi var inne på i forrige post, handler dette opprøret  altså om veldig mye mer enn dette ene drapet. Politiet i Hellas har helt siden militærregimet holdt på en særdeles brutal og korrupt kultur. De to polititjenestemennene ble onsdag varetektsfengslet og siktet i saken. Den foreløpige ballistisk-tekniske undersøkelsen av kula skal visstnok vise at den traff noe annet før den traff femtenåringen, noe som peker i retning av politimannens vitnemål om at det var et varselskudd på avveie som drepte gutten, stikk i strid med øyenvitners beretninger om hendelsen. Det kan selvfølgelig vise seg at varselskudd teorien stemmer, men det finnes desverre faktorer som taler for at det her kan være snakk om et klassisk tilfelle av politi som beskytter sine egne. Dette har å gjøre med nevnte korrupsjonskultur innenfor den Greske ordensmakten, noe som har kommet tydelig fram også under de siste dagers opptøyer.

Politi og organiserte Fascister samarbeider og koordinerer sine aksjoner.

Kjente medlemmer av den Neo-Fascistiske gruppen “Golden Dawn”, også kjent som Chrysi Avyi er onsdag observert i samhandling med Gresk opprørspoliti, i kamp mot demonstranter. Flere alternative nettsteder har meldt  om dette, og dokumenterer det hele med bildebevis. Fascistene opptrer både med og uten maskering, og er bevæpnet med langkøller og kniver. Koblingen mellom Golden Dawn og det Greske politiet er tidligere dokumentert ved en rekke anledninger.  Blandt annet finnes bilder hvor Fascistene og terrorpolitiet står samlet og forbereder seg på gateslag med venstreorienterte demonstranter. Ved flere anledninger tidligere har det greske politiet brukt fascistene som fremskutte sjokktropper og agitatorer, samt som infiltratorer i de venstreradikales egne demonstrasjonstog, hvor disses rolle har vært å sette igang opptøyer ved å “angripe” politiet, slik at de skal få gode grunner til å slå tilbake mot demonstrasjonene. Det burde være hevet over enhver tvil at dette er en særdeles farlig kobling. Enhver som har lest historieleksa bør vite hvordan vei det går når slike grupperinger som Golden Dawn får innflytelse i og beskyttelse av ordensmakten. Når slike ting skjer er det kanskje ikke så rart at landets befolkning stiller spørsmålstegn ved offentlige forklaringer, og  klart viser sin mistillit ved å demonstere og fortsette opptøyene. Det skal også være klinkende klart at dette ikke utelukkende dreier seg om svære stygge “Anarkistbøller” som bare er på jakt etter trøbbel og kaos.

Ikke bare klassiske Anarkistbøller deltar i opprøret.

Det faktum at anarkisme slett ikke handler om en higen etter kaos er en annen diskusjon som vi ikke skal ta her og nå, men jo mer man undersøker historiene bak hele dette rabalderet, jo mer fremstår opprøret som en legitim kamp mot et korrupt og udemokratisk regime.

Det er en utbredt holdning at voldelige opptøyer ikke hjelper, og at man alltid bør forsøke å finne fredelige og politiske kanaler for å endre et system man ikke kan leve med. Det er et veldig forståelig og sympatisk synspunkt. Folk flest vil jo bare ha et godt liv, og ønsker ikke å utsette seg selv for fare ved å delta i slike aksjoner som vi har sett i Hellas de siste dagene. Så hvorfor gjør de ikke det da, altså tar kontrollen gjennom det representative skinndemokratiet? Jeg tror svaret ligger i at folket ikke lenger ser representativt politisk arbeid som en mulighet.

Det er en nærmest ubestridelig kjennsgjerning at politikken er en proffesjonalisert sfære. Undersøkelser i Norge har vist at at bare to prosent av befolkningen aktivt deltar i politikken på et hvilket som helst plan, kommunalt eller statlig. Ut over den klassiske politiske sfæren har man i tillegg en heller oppblåst byråkratisk administrasjon befolket av ansatte som er mer eller mindre uavhengige av partiskillelinjer.  Du trodde kanskje at partipolitikerne selv utformet sine saksforslag til stortinget? Slik er det desverre ikke.  Det er de profesjonelle departementsansatte som gjør dette arbeidet, for deretter å sende vedtaksforslagene tilbake til tinget for godkjenning. Stortinget blir dermed i stadig større grad et kontrollorgan for det arbeidet byråkratiet utfører. Jeg hører sosiologen Max Webers hvisken om det byråkratisk jernburet som et ekko i det hele. I tillegg til dette byråkratiet har man slike interesseorganisajoner som LO, som er tett alliert med Arbeiderpartiet, til tross for at organisasjonens medlemsmasse spenner vidt ut over Arbeiderpartiets potensielle velgere. På den andre siden opererer storindustrien og turbokapitalistene i samhandling med Høyre og Frp og øver press på disse gjennom pengegaver og gjennom sine egne interesseorganisasjoner.

Det kan se ut som befolkningens demokratiske kanaler for innflytelse i dagen samfunn er sterkt begrensede. I hvor stor grad kan vi tillate oss å påstå at vi lever i et demokrati (begrepet kommer fra gresk og oversettes direkte med folkestyre), når vi omtrent ikke har noe som helst vi skulle ha sagt i utformingen av politikkene og vedtakene som påvirker våre egne liv?

Jeg tror det er dette Grekerne til syvende og sist reagerer på. De har faktisk ikke muligheten til å påvirke sine egne liv på noen annen måte. Desperasjon over dårlig styring, og frykt for en korrupt politisk kultur driver dem ut i gatene. Historien har vist oss denne dynamikken gang på gang. Når avstanden mellom befolkningens holdninger og de styrendes politikk blir stor nok vil folk måtte ta makten i egne hender.

De gjør det ikke på grunnlag av ondskap eller tankeløshet, men fordi de er redde og desperate, med god grunn.

Opprørspoliti bruker tåregass mot demonstrantene, som kaster brannbomber og steiner tilbake. FOTO: LOUISA GOULIAMAKI / AFP (Bildet er lånt fra Aftenposten)

Anarkister og studenter gjør opprør i Hellas etter at politiet lørdag skjøt og drepte en 15 år gammel gutt. Hva var det som skjedde? Politiet og øyenvitner kommer med heller ulike forklaringer på episoden som i løpet av helgen førte til stadig mer brutale opptøyer i hovedstaden og  flere andre byer i landet.
Det hele begynte lørdag i bydelen Exarchia i Athen. En politibil på patrulje kjørte gjennom den mer eller mindre autonome bydelen og ble konfrontert av en gjeng ungdommer. Denne bydelen har i mange år vært et urolig område hvor politiet jevnlig møtes med negative tilrop og lignende. Lørdag gikk det altså galt.
Etter politiets forklaring ble patruljebilen angrepet av et 30talls ungdommer som kastet stein og brannbomber mot bilen. En av politimennene skal ha gått ut av bilen og avfyrt tre varselskudd, hvorpå en rikosjett rammet femtenåringen i brystet, noe som førte til at han døde på vei til sykehuset.
Øyenvitner mener å ha sett noe annet. Ifølge dem var det ikke snakk om noe storstilt angrep men en verbal konflikt. Tjenestemannen skal ha siktet og skutt gutten i brystet med overlegg, etter kraftig munnhuggeri mellom politiet og ungdommene på stedet. Øyenvitnene mener helt klart det er snakk om et regelrett drap.

Opptøyene startet kort tid etter skyteepisoden da demonstranter samlet seg og gikk til angrep på banker, luksusbutikker og biler utover byen. Spesielt hardt gikk det for seg i og rundt handlegaten Ermou, midt i sentrum. Politiet svarte med  batonger, sjokkgranater og tåregass.

Søndag fortsatte opptøyene da over 2000 demonstranter samlet seg og gikk i en protestmarsj mot politihovedkvarteret i Athen. Episoden uttartet seg til et to timer langt gateslag mellom demonstranter og politi, hvorpå den rasende folkemenged splittet seg i flere små grupper og fortsatte demonstrasjonene flere steder i byen. Blandt annet i byen Thessaloniki blusset motstanden opp.

Den Greske innenriksministeren Prokopis Pavlopoulos har beskrevet skytingen som en tragisk feil fra myndighetenes side og har arrestert de involverte politimennene som et første trinn i etterforskningen av hendelsen. I et desperat forsøk på å roe gemyttene har han lovt strenge straffer om det skulle vise seg at polititjenestemennene handlet ut over nødvendig selvforsvar.

Årsakene til opptøyene er komplekse. Det kan se ut som drapet (eventuelt ulykken) på 15åringen ble en gnist til flammen som nå fortærer Athen. BBCs reporter på stedet sa søndag: “A passer-by, Maria Stamatoulis, told me that most of the people went on to the streets to protest about the government’s failure to curb corruption, and in “revenge for killing the boy”.  Den konservative regjeringen i Hellas har i mange år vært plaget av korrupsjon, og har ikke i noen særlig grad vist seg å være i stand til å gjøre noe med det. Dette er en av faktorene som har skapt spenning i befolkningen. En lignende hendelse i 1985 førte også til kraftige opptøyer. Dengang ble en 15 åring skutt av politiet, og opptøyene varte i månedsvis.

Anarkistbevegelsen i Hellas sies å ha sine røtter i motstandsbevegelsen fra miltærdiktaturet, som varte fra 1967 til 1974. I etterkant av en massakre hvor militæret gikk inn på Athens universitet og drepte et tyvetalls streikende studenter gikk befolkningen til opprør, og regimet falt. Dette militærregimet har altså historisk lagt grunnlaget for en sterk motstandskultur i den Greske befolkningen, langt ut over de gruppene som kaller seg Anarkister.

” Greeks have a very skeptical view of authority says Brady Kiesling, a former US diplomat who is researching a book on the Greek Marxist group “November 17.” “They think it’s in society’s best interest that there are little groups out there that are constantly challenging the state.”

” This is a culture of protest explained Petros Constantinou, a man I met up with at another recent student march. In the aftermath of the country’s oppressive 1967-74 military dictatorship, he said, Greeks won’t accept any limits on the right to protest. “We will defend it very seriously, with our blood.”

I dag fortsetter opptøyene, og det er forventet at spenningen stiger ut over dagen. Studenter har i dag okkupert universitetene, og  et tusentalls demonstranter sloss mot politiet i flere greske byer. Polititjenestemannen er siktet for forsettelig drap og distriktssjefen for området Exarchia er tatt ut av tjeneste etter denne episoden.
NRK alltid nyheter melder i dag at opposisjonspartiet (den pan Hellenske bevegelsen) i Hellas nå oppfordrer til fordømmelse av den høyreorienterte regjeringen, sosialistisk ungdom på sin side oppfordrer til demonstrasjoner, men legger vekt på at de bør foregå fredelige.
“Dermed ser det ut til at situasjonen kan utvikle seg til en storpolitisk strid mellom høyre og venstre”, melder NRK.

Athen er en by hvor det avholdes demonstrasjoner daglig, av en eller annen interessegruppe. Befolkningen som sådan er vant til å legge press på myndighetene i forhold til saker de måtte mene noe om, det kan se ut som tiltroen til den representative formen for nesten-demokrati står svakt i Hellas. Demokratiets vugge kaller man gjerne Athen.  Det var her man fikk idéen i utgangspunktet, om at folk bør styre seg selv, både fordi det er rettferdig, og fullt mulig å gjennomføre. Dermed er det på en måte passende at Athenerne så sterkt viser sin misnøye når ordensmakten går over streken.

Så langt har opptøyene ikke krevd menneskeliv, bortsett fra en 15åring som var for tøff i kjeften.