Stat eller jord?
En del av argumentene som føres her og der i disse dager i forhold til Israel/Palestina konflikten hviler på retten til eget land. Israelerne refererer til jødenes lovede land slik det ble referert til i torahen, (som så langt jeg vet er rimelig sammenfallende med den kristne tradisjonens gamle testament.) Palestinerne, eller Araberne om du vil, viser til større arabisk befolkningstetthet, og britenes lovnader i forkant av Balfour-erklæringen Begge sider sier ganske enkelt at dette var vårt land, vi var her først, og derfor er det vår rett.
Jeg vil ikke gå inn på hvem som “egentlig” har rett til dette landet. Dette har sammenheng med at tanker om “opprinnelige” rettigheter til et landområde, basert på kulturelle eller etniske røtter ikke holder vann. Opp gjennom verdenshistorien har land blitt erobret og delt mellom forskjellige former for administrasjoner. Nasjonalstater har så og si alltid blitt grunnlagt gjennom stormaktspolitikk og krig. Les historien om Europa etter den Franske revolusjon, eller historien om Afrika i kjølvannet av kolonialismen, og du burde se dette klart som dagen.
Grunnlaget er altså nasjonalistiske tanker, og nasjonalisme som teori holder ikke vann i det hele tatt.
Dette er et innlegg jeg gav i en engelskspråklig debatt med nasjonalisme som tema, og forklarer hva jeg mener om saken:
“I believe being Nationalistic is rather pointless for a number of reasons. A distinguishing feature of Nationalism seems to be a longing back to “the good old days” when the nation was more ore less homogenous culturally speaking. This is believed to give strength to the nation, hold it together and keeping it in a peaceful state. There exists, in other words, an implied goal of keeping “alien” elements out. Problem is; How does one define the moment in time when the nation as such was “real” or “clean”? Was it when one chief or another killed his enemies and declared his kingdom complete? If so, what about the ones beaten? Did they have any less right to the land the used to believe was theirs until the new boss strolled into town? It sounds to me like this kind of reasoning must rest on the assumption that the conquering part in a conflict actually has a moral right to what he can take by force.
This leaves us with two problems: Firstly, it must by logic be totally arbitrary when in history the Nation state was “complete” or “clean”. Immigration and emigration is a dynamic phenomenon at any given time, people move about and exchange cultural impulses. How is it possible to determine when in history the nation-state har received enough cultural import? When should it close the borders and isolate itself? I believe it is impossible to answer this question.
Secondly there is the problem we mentioned earlier, namely the right by force. As we asked earlier; can there be any justification for the existence of a nation state other than: “we conquered it, therefore we have the right to it.” Given this, it would be morally justifiable to take what you can, even to conquer foreign states! But this would violate that other states right to its own state sovereignity, which is a given premiss for Nationalism.
Thus it is a contradictory philosophy. It simply does not give any sense.”
Jeg har ikke tid til å oversette dette i dag, men de fleste av oss har vel sett nok dårlig TV til å takle litt engelsk.
3 Kommentarer
januar 15, 2009 at 14:15
Har ikke så utrolig mye fornuft å bidra med i dag, men bra artikkel.
Vi diskuterte nasjons-begrepet ganske mye i sosiologien i alle fall, ganske mange som mener at det er lite relevant. Mens andre igjen hevder at det fortsatt er relevant så klart…
Uansett vil begreper som “nasjon” ha en endring av meningsinnhold over tid. Norge nå er ikke det samme som Norge for 100 år siden.
januar 15, 2009 at 14:29
Jeg har ikke akkurat forsket så mye på det jeg heller, men i forhold til en krympende verden, hvor handelen er globalisert og kulturimport og eksport kan det se ut som begrepet blir stadig mer irrelevant ja.
Den engelske biten av denne artikkelen ble skrevet spesifikt for å vise inkonsistensen i argumentet om at hvert folk har en “naturlig rett” til sitt land, basert på historiske forklaringer. Nasjonsbegrepet er etter mitt syn utdatert. I beste fall kan det brukes om ethvert territories “kulturelle minste fellesnevner”.
januar 15, 2009 at 16:37
Jeg og en kamerat hadde mye moro med å påpeke hvor mange som hadde rett til andres land, hvis man tok for seg de siste tusen årene.
Ja, nasjonalisme, selv i en “mild” form, selve ideen om det er en kvise, en gedigen kvise på menneskehetens rumpe.