Autonome julebord (og julekalender).

Jump to Comments

I kveld skal jeg på julebord av det mer aparté slaget.

Worsicht sauerkraut.

1. De Autonome, også kjent som Anarkistene skal selvfølgelig  ha julebord i år igjen, og jeg burde strengt tatt ha strøket skorte akkurat nå. Dette har vi planlagt i god tid. Allerede i Februar 08 fikk vi i gjennom allmøtet konsensus om at vi faktisk skulle ha julebordet.

2. I mars måned trådte arbeidsgruppa for julebordet sammen for første gang og innledet øyeblikkelig en tre timer lang debatt om hva slags møtestruktur vi skulle ha, hvorpå vi i etterkant ble nødt til å fastsette møtetidspunkter innunder saken “Diverse” på sakslista. Dette tok under en time.

3. Aprilmøtet ble kort og konsist, da de fleste var fyllesyke og vi ikke oppnådde korum, det vil si nok møtedeltagere til å erklære oss vedtaksdyktig. Vi gikk på pøbben i stedet.

4. Maimøtet ble avholdt som et allment forum midt under en punkrock festival. Diskusjonen ble langtrukken og givende, den handlet mest om hvordan man strategisk sett bør følge opp gateuro med fredelige demonstrasjoner og dermed ta kontroll over siuasjonen med fundament i bred folkestøtte. Det var en del bra konserter i år.

5. Junimøtet var det så varmt til oss at vi gikk utenfor og rydda i hagen istedet. Vi malte gjerdet og luket ugress. Naboene var heftig imponerte over teknikken hvor vi brente vekk ugresset i rennesteinen med en hjemmelaget flammekaster.

6. I Juli var jeg på sommerferie. Benyttet sjansen til å diskutere det konseptuelle og teoretiske rammeverket rundt idéen julebord med noen Tyske anarkister.  I tilegg brainstormet vi litt rundt servering og meny. Tyskerne ble veldig agressive i konfrontasjon med det tyske ordet for pølse, altså wurst. De ville helst ha turnips og løk. I alle fall måtte det bli en slags rotstuing. Tre av dem malte et banner med dette budskapet og la i vei for å okkupere grønnsaksdisken på det lokale stormarkedet.

7. Augustmøtet ble en farse, da vi for alvor dro igang menydiskusjonen her hjemme. Vi vedtok med konsensus at det måtte bli vegetarisk, fordi vi kjenner folk som har et nært forhold til kuer og kalkuner. Naboen til noen har en minigris som kjæledyr, så det virket absurd å spise ribbe. Doffen ville uansett ikke blitt til annet enn en mager tynn bit til hver.  Den tyske internasjonale representanten var med oss på videolink, og kunne fortelle om en aksjonsgruppe på vei til den norske ambasaden, med krav om at den norske kongen som nasjonalsymbol burde spise rotstuing på julaften, og deretter abdisere på nasjonal TV med betingelsen om at alle kaller han Harald heretter. Den tilreisende Blitzrepresentanten gjorde det klinkende klart at selv om man klarte å få gjennomslag for en slik aksjon, ville den tidligere kongen fortsatt bli nekta i døra på blitz. “En Harald er nok,” sa representanten. Vedtaket endte med nøttebiff (Anbefales) og potetstappe, for å vise solidaritet med våre venner i Tyskland.

8. Septembermøtet vedtok med konsensus at vi burde kjøpe inn servietter til julebordet. Det ble oppretta ei arbeidsgruppe for å organisere en støttekonsert til serviettene. For å rasjonalisere arbeidet vedtok vi at pappkrus også skal dekkes av dette overskuddet.

9. Oktobermøtet ble brukt til etterforskning rundt saken om støttekonsertpengene, som var forsvunnet. Etter noen timer fant vi dem i en serviettholder oppe på et skap.  I tillegg fant vi tyve spenn i en pappkopp.

10. Novembermøtet ble utsatt til desember fordi vi skulle ha demo.

11. Desembermøtet vedtok at julebordet bør avholdes uten maskering som finlandshetter og lignende. Dette vil gjøre det lettere å få i seg mat. Som kompensasjon ble det vedtatt fotoforbud, og sivilsnuten mister gratispasset sitt i år.

Så nå skal jeg pynte meg og pusse boots, for deretter å tilbringe kvelden med å kaste stein på venner og kjente. Etter desserten skal vi gå i demo rundt langbordet, og sette hale på snuten.  Dessuten tror jeg vi bør få på plass et hastevedtak som forbyr molotow coctails, dette som brannforebyggende tiltak.

Luke 12 i denne julekalenderen kommer muligens i etterkant at kalaset. Valget av 12 luker er helt og fullt mitt personlige ansvar. Det får holde å være selvironisk 12 ganger i løpet av en måned. Uansett er tradisjonen med å telle til 24 bare en statlig og borgerlig kulturell konstruksjon for å holde oss nede.

På samme måte som da du var barn og åpnet alle lukene på en gang, slik får du nå også hele julekalenderen på en gang!

Det smeller litt bedre på den måten.

5 Kommentarer

Filed under Tull, skitprat, tomprat

Tag'er: autonomi, demokrati, Humor, julebord, julekalender, selvironi, tøys