Sosialt opprør i Københavns bydel Christiania.

Jump to Comments

I går kveld kom det til nye kamper mellom demonstranter og politi i Christiania, København. Det hele begynte tidligere på dagen, da politiet gikk inn i Christiania for å rydde et hus som var ulovlig bebodd. Kort tid etter ble det mobilisert til spontan demonstrasjon mot rydningen, og demonstrasjonstoget beveget inn mot indre by. Ut over dagen og kvelden kom det altså til harde trefninger mellom demonstranter og ordensmakten, i gatene rundt fristaden. Christianitter på sin side gikk igang med å gjennoppbygge huset, som hadde fått taket revet av under stormingen av politiet.

Etter demonstrasjonstogets avslutning blusset altså stemningen opp i gatene rundt Christiania. Politiet gikk inn i bydelen på nytt ca klokken 1800, etter at en blokade av langebro (inn til indre by) ble oppløst.Her møtte de sterk motstand og satset heller på massiv beleiring i gatene rundt bydelen, hvor de fra sine stillinger begynte å nermest teppebombe boligområdet med tåregassgranater. Demonstrantene på sin side svarte med barrikader og bål i gatene, og det hele ble altså til en langtrukken stillingskrig som bølget frem og tilbake i gatene. Utpå natten fikk imidlertid Politiet kontroll på situasjonen og gikk inn i selve Christiania med massive styrker. Her ble de møtt med en annen taktikk, hvor folk ikke lenger gadd å sloss, men heller valgte å feste og danse. Politiet ble nå møtt stort sett med hånlige blikk og tilrop, og situasjonen roet seg ned.

Så kan man spørre seg, hvorfor er disse gærne Københavnerne så gira på å lage bråk i gatene? Har det noen hensikt? Svarene er ikke enkle, og situasjonen i København er sjelden svart hvitt.
Danmark har i de siste årene dreid seg i stadig mer mot en kulturkonservativ og markedsliberal linje. Dette har ført til stadige nedleggelser av kulturtilbud, og en stadig kamp mot alternative befolkningsgrupper, spesielt i København by. De fleste husker opptøyene rundt ryddingen og rivningen av det legendariske Ungdomshuset på jagtvj 69 for et par år tilbake. Også denne gangen viste Christianittene sin støtte til alternativ kultur ved demonstrasjoner og til dels opptøyer. Jeg tror problemet ligger i spenningen mellom den tradisjonelle frihetlige danske kulturen på den ene siden, og den konservative politikken fra myndigehetenes side på den andre. Danskene er et sta folkeferd, de liker å gjøre ting på sin egen måte og ta ansvar for sine egne prosjekter. Dette er en kultur som har blomstret i København siden punkbevegelsens oppblussing på sent søtti og tidlig åttitall, og som har blitt forsøkt slått ned av myndighetene siden dag en. Hvorfor? Hva er det egentlig som er så skummelt med disse miljøene? Man skulle ved første øyekast tro at små lommer med alternativ kultur og mennesker som velger å leve sitt liv ikke helt i tråd med mainstreamkulturen ikke er noe problem for samfunnet som sådan. Burde ikke samfunnet tåle at noen velger å organisere seg annerledes?

Faktum er at det er lite lurt fra et maktperspektiv å la slike grupper utvikle seg. Dette er mennesker som anser samfunnets infrastruktur som grunnleggende urettferdig og undertrykkende, og som derfor ønsker å leve annerledes. Dette er et krav myndighetene ikke kan tillate seg å innfri, fordi det ville bety å svekke stabiliteten i det samfunnet de forsøker å holde sammen. En mest hulig homogen befolkningsgruppe er og blir et mål for enhver sentralisert regjering, fordi dette danner grunnlaget for en mest mulig stabil samfunnsstruktur. Dette har ingenting med rettferdighet å gjøre, det handler bare om en instrumentell idé om stabilitet. Den politiske filosofen Niccolo Machiavelli forsto dette og formulerte sine tanker i “fyrsten”, en lærebok i statsmannskunst, som kunne få maktmennesker som Clemens von Metternicht og Henry Kissinger til å se ut som trivelige bestefedre. Så her ligger altså noe av svaret. De autonome og alternative ønsker et annet samfunn, og forsøker å oppnå dette ved å rett og slett leve som om verden var slik den i følge dem selv burde være.  Dermed “tvinges” myndighetene til å bekjempe dem, for å beholde “status quo”. Dette er faktorer som ligger til grunn for enhver radikal samfunnsomveltnig. Historien har vist oss dette gang på gang opp gjennom årene.

Myndighetene er ikke i takt med befolkningen i Danmark. Det er den eneste rasjonelle begrunnelsen for at trefningene stadig blir hardere og hardere der nede. Det skjer rett og slett fordi stadig flere mennesker ikke lenger klarer å identifisere seg med den  “normale” samfunn de blir plassert inn i. Kanskje ikke så rart, med tanke på den enorme graden av urettferdighet verdenssamfunnet er fundamentert på. Vi lever i en verden hvor de ytterst få lever i en helt urealistisk boble av velstand, mens de aller fleste bli forlatt i utbombede ruiner, eller tvunget inn i økonomiske avhengighetsforhold som til forveksling kan ligne på godt gammeldags slaveri.  Mange millioner mennesker arbeider i dag under de jævligste forhold, uten sikkerhet, uten tilstrekkelig lønn og uten muligheten til å organisere seg som de vil. Men tegnene i tiden blir stadig mer tydelige. Folk i “den tredje verden” har i alle år forsøkt å kjempe kampen for en bedre hverdag, men i de siste årene ser vi altså at stadig flere mennesker innenfor vår egen sfære innser at vårt samfunn er bygd på urettferdighet og utbytting av de svakeste.

Illusjonen begynner å slå sprekker. Dette er ikke små blaff av “pøbelstreker”. Det er en stadig økende sosial bevissthet og motstand mot undertrykking og urettferdighet. Dette kommer nok ikke til å gå over, eller gi seg med det første.  Så selv om det medfører bråk og ødeleggelser, er det altså i et større perspektiv en utvikling til det bedre.

4 Kommentarer

Filed under Politikk og samfunn, nyheter

Tagger: anarkisme, autonomi, Christiania, København, nyheter, opprør, politikk