Dagen i dag er en merkelig Tirsdag.
Jeg har nemlig ingenting å gjøre. Jeg har unndratt meg kontroll i dag, valgt å være utilgjengelig Jo, jeg har vært på butikken. Nærbutikken på Buran har jeg vært på. Folka på sjappa vet at jeg er våken i dag. Dermed vet banken det også, vel ingen skam i det for hvem er vel banken? Kun en samling mennesker som kjenner meg som et nummer. Selve nummeret mitt har sikkert blitt tastet mer enn en gang der nede. Jeg er sikkert nok del av en statistikk et sted. Man legger igjen sine spor.
Kameraet på Buran har sett meg. Jeg gikk rak og fornøyd i dag. Ansiktet mitt klart og tydelig åpent. Jeg har hilst tilbake, det er dokumentert. Jeg har sendt sms til dama i dag. Telefonselskapet vet at jeg er våken. Telefonselskapet som et glødende knutepunkt av informasjon. Lynende gjennom et vev av servere og sendere. Noen vet hva jeg sier, men ikke helt hva jeg tenker. Jeg leste mailen min i dag, jeg leste nettaviser også. Dermed er jeg logget. IP adressen min er loggført og frosset i koordinater i tid og rom. Mitt digitale jeg har store sko.
Jeg sitter hjemme, og dere ser at jeg gjør ingenting.
1 kommentar
juni 25, 2008 at 19:34
jävligt bra!!! Mitt digitala jag har stora sko…