Mannspanelet vil ha nye definisjoner på maskulinitet, melder Aftenposten.
I artikkelen hevdes det at mannen bør bli kvitt følgende verdier:
Individualisme, Forsørger-rolle, Styrke, Dominerende, Ikke snakke om følelser, Ta det som en mann, Kontroll, Macho.
Jeg tar en liten gjennomgang av meg selv:
Individualisme i moderne forstand har blitt mer eller mindre synonymt med egoisme og “selvrealisering” på bekostning av andre. Jeg er derfor enig i at dette kan ses som en negativ verdi. Likevel tør jeg påstå at dette ikke er en spesielt kjønnsspesifikk verdi som innehas i særlig større grad av menn enn kvinner… Les noe såkalte dameblader, og du forstå hva jeg mener. Mannspanelet mener at menn er dårligere enn kvinner på å se seg selv som deltaker i en gruppe, og jeg er enig i at dette er en svakhet man bør bli kvitt.
Forsørger-rolle. Dette er et viktig punkt. Jeg ser ikke noen grunn til at mannen bør ta noe større forsørgeransvar i et forhold/en familie. Nå vil vel de fleste av oss være selvstendige og uavhengige av en forsørger, men dette punktet kan sees fra motsatt side også. Nå er det vel ikke unaturlig å ønske å ta vare på sin kjæreste og/ellersine barn, men det burde ikke være en plikt kun for mannen, men også et ansvar som påligger kvinnen i et forhold. Vi bør forsørge hverandre når dette er nødvendig, fordi vi bryr oss om hverandre. Altså: Skill forsørgerrollen fra mannsrollen.
Styrke. Her skjønner jeg ikke hva Aftenposten mener jeg skal kvitte meg med. Skulle jeg ikke ønske å være sterk? (Jeg tar utgangspunkt i at det her er snakk om mental/psykisk styrke, da fysisk styrke er irrelevant.) Det man må huske på er at i mitt ønske om å være sterk, så ligger det for min del ikke noe ønske eller krav om å være sterkere enn dama mi. Tvert imot setter jeg stor pris på å ha en sterk kjæreste. (Hun er ei lita jente, og jeg kan sikkert kaste henne mange meter.
) Jeg regner med poenget til panelet dreier seg om å komme vekk fra den evinnelige spørsmålstillingen om hvem som er den “sterke” i forholdet, og det er bra.
Dominerende. Jeg er ikke dominant. Likevel er vel dette noe alle burde ha i bakhodet i sin samhandling med andre mennesker. Det er ikke så dumt å spørre seg selv en gang i blant; Lar jeg mine medmennesker komme til med sine tanker og meninger, eller er jeg en undertrykkende tosk? Men dette gjelder alle, både menn og kvinner. Man kan være dominant på mange forskjellige måter.
Ikke snakke om følelser. Denne kjenner jeg igjen, og sier meg hjertens enig. Snakk med dama di, si hva du mener. Hvis ikke kan du være rimelig sikker på at hele forholdet ramler sammen som et korthus før eller siden. Grunnen til at menn “ikke vil” snakke om følelser henger nok sammen med frykten for å syte, og dermed fremstå som svakelig. Dette er en klassisk misforståelse blandt menn, så dette punktet er viktig, kanskje det viktigste.
Ta det som en mann. Ja, dette er helt klart et avleggs utrykk.
Kontroll. Her blir det litt den samme problematikke som under punktet styrke. Selvfølgelig ønsker jeg kontroll, men det er kontroll over meg selv og mitt liv, ikke kontroll over dama mi. Det er bedre om hun har kontroll over seg selv vil jeg tro.
Macho. Jeg er ikke macho, jeg er maskulin, tøff og mann!
Panelet vil ha en endring i lovverket som omhandler familievold, og det er bra. Bare for å gjøre en ting klart: Å banke dama er ikke mandig, ikke akseptabelt, og bør slås hardt ned på.
Obligatorisk legesjekk hvert femte år er jeg litt usikker på hva jeg skal mene om. Jeg er ikke særlig fan av å innføre tvang på noe som helst område, men med tanke på klassisk mannlig vegring mot å bli oppfattet som svak skjønner jeg at mange menn kanskje ikke liker å gå til legen. Derfor kan man bare komme med en oppfordring: Stikk innom legen og sørg for at kroppen er i god stand. Det er faktisk viktig.
Kjønnsdeling av foreldrepermisjonen er et vanskelig tema. Nok en gang må jeg ta det standpunkt at jeg er mot tvang. Det beste hadde vært om dette var undvendig, men kanskje er det nødvendig enn så lenge menn ikke ikke snakker nok med damene sine.
På den andre siden kan dette være med på å sikre mannen rettigheter til å ha og utvikle et meningsfylt forhold til sitt barn. Jeg vil våge å påstå at dette er et felt hvor mannen også på en måte står svakere enn kvinnen. Vi burde stille større krav til rett på kontakt med ungene våre. Dette er en problemstilling som ofte gir seg utslag i barnefordelingssaker, hvor mannen ofte blir forbikjørt og avspist med en “gjesterolle” i sitt barns liv. Kanskje vil en slik regulering være med å bygge en kultur hvor mannen får utviklet større nærhet til ungen sin, samt å styrke idéen om at mannen (eller bedre: begge parter), har rett på og plikt til å bidre positivt til sitt barn oppdragelse og velferd.
Jeg skulle virkelig ønske dette tvangstiltaket var unødvendig, og jeg tror nok det vil bli det med tiden.
Samlet sett vil jeg si at mannspanelet peker på viktige ting, og likestillingsdebatten er viktig å holde i live. Det jeg særlig finner positivt er at man gjennom dette får menn selv til å være med å definere et likestilt samfunn. Det synes jeg er et utrolig viktig poeng. Vi som menn kan nemlig ikke sitte på sidelingjen og la “agro-feministene” definere kvinner som ofre og menn som svin og overgripere. Likestillingskampen handler om mer enn kjønnskamp, den dreier seg om frihet og likeverd mellom mennesker, uavhengig av kjønn, rikdom, sosial status og etnisitet.
Vi er folk hele gjengen, så oppfør dere deretter.
13 Kommentarer
mars 3, 2008 at 12:53
*Applaus*
mars 3, 2008 at 12:59
[...] Flink til å skrive er han også: “Mannspanelet vil ha nye definisjoner på maskulinitet”. [...]
mars 3, 2008 at 13:03
Takk for den
mars 3, 2008 at 14:33
Applaus herfra og!
mars 3, 2008 at 16:06
“Jeg regner med poenget til panelet dreier seg om å komme vekk fra den evinnelige spørsmålstillingen om hvem som er den “sterke” i forholdet, og det er bra.”
Jeg trodde alle visste hvem som er den sterke i 80% av norske forhold? Alle vet jo at det er damene som er sjefer hjemme. Trist, men sant.
mars 3, 2008 at 16:13
Flott skrevet, Viljar!
mars 3, 2008 at 16:52
Men hva betyr det å “være sjef”, Nicolas?
Og hvor har du statistikken din fra?
mars 3, 2008 at 17:17
Nicolas: Ja, hva betyr det å være “sjef”? Og dessuten…hvor mye hjelper det å være “sjef” over hjemmet, når arbeidslivet “eier” mannen? Når skal mannen få lov til å komme hjem og har han egentlig lyst til å være sjef hjemme han også?
Jeg så et glimrende spørsmål i et kommentarfelt hos Drusilla: “Et nøkkelspørsmål alle damer bør stille til sin partner før hun velger å få barn: “Er det ditt mobilnummer eller mitt som skal stå først på adresslista til barnehagepersonalet?”.
Les resten av kommentaren fra Mblase her: http://www.dagensondekvinner.net/2008/02/25/jeg-er-eplekjekk-ogsa/#comments
mars 3, 2008 at 18:27
Leste artikkelen i db og var så enig, hadde tenkt å blogge om det, men glemte det helt. Og nå har du jo gjort jobben godt allerede, så da gjør det ingenting
mars 3, 2008 at 18:30
Det var en glimrende kommentar fra Mblase, Scat!
mars 3, 2008 at 21:53
Skryt kommer herfra også, dette var en fin post!
“Vi er folk hele gjengen, så oppfør dere deretter.” Nettopp!!
mars 3, 2008 at 22:51
Nice, Viljar!
Ellers- selv om jeg er commie-dame, synes jeg bildet ditt med anarkistsymbol på enterknappen er innmari stilig
mars 4, 2008 at 11:35
Nå som det er få dager igjen til 8. mars frykter jeg at denne kommentaren kommer til å gi meg bråk. Men skitt la gå, dere er jo skikkelige folk som kan angripe meningene mine og ikke personen. Så det går vel bra
Undre: “Men hva betyr det å “være sjef”, Nicolas? Og hvor har du statistikken din fra?”
Kun anekdoter og mange egne observasjoner
Og med “sjef” mener jeg at i flertallet av parforhold (jeg gjetter 80%?) tar damene flere beslutninger enn gutta. Mange gutter er tøfler og synes det er helt greit (“jeg lar heller henne bestemme enn at det blir krangling om en eller annen bagatell”), mens mange andre har en mer eller mindre konstant spenning i forholdet (noe som fungerer fordi flere jenter jeg kjenner sier de liker å ha kjæreste som klarer si dem imot, selv om de også gjerne vil ha viljen sin hele tiden). Pick yer battles, liksom.
Det er forøvrig helt greit om ingen av dere damer kjenner dere igjen i karakteristikken. Min erfaring er at de som er sjefete ikke ser det selv uansett. Vi snakker heller ikke om spesielt uavnlige jenter: her er det snakk om jenter som kan være både bestemte og servile ute i det offentlige eller blant venner, men på hjemmebane er det andre boller. Fordi dette blir påstander som (per nu) ikke er mulige å avkrefte, blir de også fullstendig uvitenskapelige. Kan se om jeg finner noe forskning på det. Inntil da er dette bare synsing fra min side
SerendipityCat: “Når skal mannen få lov til å komme hjem og har han egentlig lyst til å være sjef hjemme han også?”
Jeg synes vi skal la interessen styre. Om et par finner ut at det greieste er at dama bestemmer, skal de få lov til det. Men jeg er dermed også mot radikal kjønnskvotering: premisset der er jo at det er færre kvinner som søker stilling X fordi de ikke har lyst til det, og da må vi vise dem at dette er noe kvinner synes kjempemoro ved å ansette en annen kvinne (som ikke nødvendigvis er best kvalifisert). Hvis du som kvinne ikke har lyst på sjefsstillingen som innebærer 70-timers arbeidsuker er det liksom noe galt med deg.