Frps Siv Jensen dro for noe dager siden på tur til Israel, i forbindelse med landets 60-årsjubileum. Hun måtte selvfølgelig innom byen Sderot, for å se på situasjonen i grenseområdene mot Gaza. Som en hvilken som helst annen dag gikk rakettalarmen i byen, da enda noen “kazzam-raketter” ble avfyrt fra Gaza. Man kan vel trygt påstå at dette ikke er uvanlig i denne byen. Så går media på limpinnen, og kjører i vei med fete overskrifter om terror igjen. Siv ble nesten “terror-drept”, og måtte søke tilflukt i bomberom. Dette er jo som skreddersydd for media, og det er akkurat det jeg tror det var… Et planlagt mediastunt slik at vi kan få enda en på minnelse om hvor gjennomført råtne disse skjeggete Hamas tullingene er.
Jensen har heldigvis kommet seg etter det verste sjokket, kunne Aftenposten melde i går. Hvordan hun presterte å bli sjokkert over å oppleve noe som statistisk sett var uungåelig er for meg noe overraskende. Kanskje er hun bare en ekstremt lettsjokkert dame?
“Dette er terror, og det er Hamas som står bak.” sier Jensen. Joda, det er nok Hamas eller liknende militante som står bak, men er det terror?
Hamas regjeringen ble i sin tid valgt i Palestina, men ble ikke internasjonalt anerkjent fordi de nektet å oppgi militante virkemidler i sin kamp for Palestina. Nå skal det sies at situasjonen i Palestina er ekstremt kompleks og vanskelig. Det er ikke svarthvitt, og ingen av sidene i konflikten er uten skyld. Men hva er terror?
Kassamrakettene er uten styring og skytes på måfå inn i Israelske områder. Hver gang en slik hjemmelaget rakett treffer noen inne i Israel kommer hevnaksjonene. Israel brukte bombefly og drepte ti palestinere sist onsdag. Slik har det pågått lenge. Palestinerne treffer noen, og Israelerne treffer som regel fler. For et utrenet øye ser da dette visselig ut som en borgerkrig. Hva er det som gjør dette til terror? Spørsmålet dreier seg altså om Hamas handlinger kan kategoriseres som terror. Jeg mener de ikke kan det.
Er Hamas terrorister fordi de har betydelig dårligere våpen til rådighet enn det Israelerne har? En opplagt absurd slutning å trekke vil jeg tro.
Er de terrorister fordi de treffer sivile?
Hvis dette er et definisjonskriterium kvalifiserer Israelske styrker også til merkelappen terrorister. De har da visseligen bombet hele kvartaler sønder og sammen under dekke av at målet deres var militante som “gjemmer seg” blant sivilbefolkningen i Gaza. Med de ressursene og det tekniske utstyret den Israelske hæren råder over blir det suspekt å påstå at all denne bombingen av sivile er uflaks eller ulykker. Dette har skjedd mange ganger.
Så om vi sier at drap på sivile er terror, så har vi en situsjon hvor to terrorgrupperinger står mot hverandre, selv om den ene siden er en høyteknologisk hær, og den andre siden en tradisjonell geriljagruppering.
Når man i tillegg ser på det faktum at Israel okkuperer store områder som rettmessig burde tilfalle Palestina i henhold til tostatsløsningen foreslått av FN allerede i 1948, synes det tydelig at Palestinerne har en moralsk rett til å kjempe for sine rettigheter og områder.
9 Kommentarer
februar 29, 2008 at 16:33
All frigjøringskamp er terror i dag, i følge maktahvere i den ganske verden. Det er veldig lettvint å bruke det, for å få opinionen mot opprørerne.
Hamas er vel ikke all verden når det kommer til å være alreite mennesker, men de blekner i forhold til den isaraelske okkupasjonsmakten.
februar 29, 2008 at 17:22
Jeg ville definert terror som (krigs)handlinger mot sivile med den hensikt å skremme (terror kommer av latin og betyr skremme). Sånn sett bruker begge sidene terror som verktøy, selv om det kanskje må kunne sies at Israel i det minste er hakket mer presise (de skyter i det minste ikke i blinde – uten at det ikke nødvendigvis gjør handlingene bedre).
Personlig forventer jeg liksom mer av Israel. Et Palestina uten et velfungerende rettsystem og gjennomsyret av korrupsjon blir, sammenlignet med Israel, som barn å regne. Og vi krever mer av voksne enn av barn (merk at jeg snakker om nasjonene her, ikke innbyggerne).
februar 29, 2008 at 17:32
Jeg er helt enig. Medieas avbildning av både Hamas og Hizbollah er etter min mening rasistisk.
Jeg vil gjerne anbefale en glimrende dokumentarserie på tre episoder, hvor tredje episode handler om Palestina (de andre episodene er også veldig bra — men de kan ses uavhengig av hverandre), og dessuten en ganske interessant dokumentar om Hamas, hvor dokumentarskaperen har fått tillatelse av Hamas til å filme når de driver med politiarbeid i Gaza m.m.
mars 1, 2008 at 1:22
I disse tider er terror et utvannet begrep, men opprinnelig var det kun snakk om formål: om formålet var å spre generall uhygge og frykt, så var det terror; om dette var annenrangs mål, så var det ikke terror.
Med risiko for å høres ut som den gjengse antiamerikaner (det er jeg ikke — USA har gjort mye bra, og mye dårlig), så obseverer jeg at med denne definisjonen er det USA som har stått for den største og mest dødelige terrorhandlingen noensinne: Hiroshima og Nagasaki. 11.september blir småplukk i sammenligning.
mars 1, 2008 at 5:23
Håper de fleste som har svart her har vært i Israel. Slike hendelser er jævla dagligdagse der nede.
At en skriker over seg når det gjelde en offentlig person er ikke noe nytt, men at bloggegurkene viderefører det … herregud da.
Get a life!
mars 1, 2008 at 10:25
Det er terror, men ikke terrorisme. Israel okkuperer store deler av Palestina, kontrollerer grensene deres, og diskriminerer alle palestinere/araberer innenfor egne grenser. Israel er en apartheidstat som bryter FN-vedtak og Genevekonvensjonen. Deres maktpolitikk skaper store lidelser i nabolandene (Palestina og Libanon). Deres “hevnaksjoner” mot palestinerne er bortenfor all rimelighet, og i strid med alle internasjonale regler for krig. Det er statlig terrorisme og kan ikke unnskyldes.
Palestinerne kjemper en lovlig frigjøringskamp mot dette undertrykkende regimet og dets okkupasjon. Deres bruk av raketter mot sivile er forkastelig. Det er en form for terror som kaster bensin på bålet.
Problemet er at kaoset, lidelsen og raseriet er så sterkt i Palestina, at vi ikke kan vente at de skal stoppe voldsspiralen. Israel må ta ansvaret for det, både som okkupant, og som den verste og sterkeste i konflikten. Israel har fremdeles politiske myndigheter med autoritet til å ta avgjørelser som blir etterfulgt.
Problemet med Israel er at de dyrker sin offerrolle, og blir gitt den fremdeles, som ofre for holocaust og som ofre for arabernes angrepstid. Dette skjedde i forrige århundre, så det er på tide vi gir Israel en annen rolle, og begynner å holde dem ansvarlige for deres egne handlinger.
I denne sammenhengen er Siv jensen er markskrikersk dilettant. Henne “sjokk” er et så velbrukt politisk grep, og så skjærende i forhold til de store lidelsene i denne konflikten, at det er fullstendig uinteressant.
mars 1, 2008 at 10:27
“arabernes angrepskrig” skulle det være, i nest siste avsnitt. Beklager!
mars 1, 2008 at 10:45
Terror er en sinnstilstand som innebærer at man blir overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Ordet representerer også det fysiske uttrykk et menneske eller en gruppering kan gi til kjenne gjennom handlinger, som regel ulovlige, der formålet vanligvis er å skape oppmerksomhet for ens sak – og/eller rent destruktivt, å forulempe alt som fremmer motsatte sak.
Å terrorisere er å bruke terror (f.eks. ved å true med vold) for å oppnå noe. Terrorisme er bruk av terror for å oppnå et politisk mål. Terror satt i politisk system kalles ofte skrekkvelde eller redselsherredømme
Fra wiki.
Altså er all krig (Krig er en væpnet konflikt mellom to eller flere parter; stater, grupper, stammer eller lignende. Motsatt av fred. -wiki-) terror/-isme.
mars 1, 2008 at 12:12
“Terror” er en del av alle kriger. “Terrorisme” er derimot en annen sak, selv om mange regimer (både totalitære og demokratiske) prøver å fortelle oss at både borgerkrig og frigjøringskrig er terrorisme. Terrorisme er en politisk aksjon der frykt og oppmerksomhet er målet, ikke erobring eller forsvar mot militærmakt.
Samtidig er “terrorisme” et farlig moteord. Som politikkens nye fy-ord tilslører det mer enn det oppklarer, så det er greit å være forsiktig med å bruke det, og skeptisk når man leser om det.